Tur til Geiranger og Trollstigen med LordShaft
I dag (01.08.2015) var det tur med LordShaft som sto på planen. Avtalte å slenge meg med i går kveld. Så jeg får vel komme med et lite turreferat i bloggen min, før han kommer og topper hele driten i bloggen sin. :knegg
Klokken 08:50 tikket det inn melding om at han var i Myrkdalen. Da var det vel på tide å stå opp, men selvfølgelig måtte jeg strekke meg 10 minutter til i sengen. Som noen av dere vet, så er jeg ikke alltid førstemann opp om morningen.
Litt før ti kom jeg meg avgårde. Første stopp ble rett nede på Shell for å fylle bensin, og sette på LocatoWeb appen.
Ruten jeg kjørte, sporet med LocatoWeb
Jeg hadde avtalt å møte Lord’n på Skei, og første etappen dit gikk uten stopp. Jeg var der en stund før LordShaft, så da tenkte jeg at jeg kunne smøre kjeden, sånn at jeg var klar når han kom. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg hadde tydeligvis puttet feil kjedespray i toppkofferten. Jeg har to stk av samme type, men den ene har jeg mistet toppen på. Og selvfølgelig var det den jeg hadde tatt med meg.
Mens jeg sto der og ventet kom det en familie fra Nederland bort til meg. Mannen i familien var veldig interessert i motorsykler. Han hadde kjørt sykkel tidligere, men no var MC’en byttet ut med bobil. Han var tydeligvis fremdeles veldig interessert i MC, da han visste alle specsene på KTM’en.
Pratet en god stund med de, og etterhvert begynte Lord’n å nærme seg. Holdt et øye med LocatoWeb’en hans. Dæven den appen er genial.
Plutselig synes jeg at jeg kunne høre en svak 😛 lyd av en V-twin, og jammen var det ikke LordShaft som ledet an i følge. Han hadde fått følge av to nederlendere på hver sin Ninja. En 300 og en 600.
Endelig fikk jeg hilse på mannen bak nick’et. Og for en hyggelig type. Like sosial og snakkesalig som meg. Dette lovet godt for turen videre.
Etter en kjapp hilserunde var Lord’en klar på at no måtte han ha kaffi. Kaffi og noe mat. Det passet jo greit, da benisntasjonen på Skei har begge deler. Lord’en kjøpte seg en kaffi og en rollerburger, og jeg kjøpte meg en rollerburger og Cola. Nederlenderne kjøpte seg pølse, og så satte vi oss ut på benken utenfor og pratet litt skit mens vi spiste.
LordShaft ledet an, og jeg la meg bakerst. Det gikk ikke så veldig lenge før Tim vinket meg forbi. Han hadde litt lite krefter i Ninja 300’en til å jage forbikjøringer, så han la seg bakerst og lot oss andre jage i forveien. Han måtte benytte rettstrekkene på å ta oss igjen mens vi slakket av litt for å vente litt på han.
Vi hadde avtalt at første stopp skulle være i Stryn. Men da vi var i Loen måtte Tim plutselig fylle bensin. Han fløytet en gang da han så bensinstasjonen, men det var litt for seint til at LordShaft og han andre nederlenderen (har glemt navnet hans) rakk å svinge inn. Men jeg svingte inn og ventet på han, i tilfelle de andre ikke ventet før Stryn.
Men det gjorde de. Litt lenger borti sto Lord’en på kne med fotoapparatet på en busslomme. Vi fikk samlet troppene før vi fortsatte mot Stryn.
I Stryn toppet vi andre opp tanken. Det ble også en tur på Rema 1000 for å handle litt provianter. Jeg er ganske enkel i kosten på sånne dagsturer, så det ble Cola og Tyrkisk Pepper på meg.
Det gikk i greit tempo innover mot Strynefjellet. LordShaft ledet fremdeles an. Jeg lå som nr. 3 til vi begynte å nærme oss Strynefjellet. Da fant jeg ut at jeg ville forbi nederlenderen. Jeg har jo tross alt en sykkel som er litt bedre egnet oppover svingene der.
Endelig begynte vi på stigningen. Svingene opp Strynefjellet er herlige. Hårnålssvinger, men ikke de aller krappeste svingene. Går fint å holde godt driv oppover. Etter et par svinger vinker Lord’en meg forbi, og jeg er ikke vond å be. Vrir litt på gassen og brummer avgårde. Sving på sving oppover, med litt gladgassing imellom svingene. Jeg ser det har blitt godt med strekk i feltet, og svinger inn på utkikkspunktet før tunellen.
Den ene støvelen til Tim er gått godt opp i limingen ved sålen. På innsiden av tåen, og det ser ut som skoen har vridd seg litt. Vi diskuterer litt priser og plasser man kan kjøpe nye kjørestøvler. Prisnivået her er jo litt høyere i Norge enn i Nederland. Det er da Lord’n kommer med et råd. Duct Tape! Hiv godt med Duct Tape rundt, og vent med å kjøpe ny støvel til de er hjemme igjen.
Vi durer på videre oppover. Etterhvert er jeg «i ledelsen», men vi blir liggende bak en trailer som kjører midt i tunellen. Når vi endelig kommer ut av tunellen ligger jeg rett bak traileren, og har ikke sikt fremover. Får et lite tut av en av nederlenderne bak som har lagt seg ut for å kjøre forbi, og durer på.
Oppe på toppen svinger vi av mot Geiranger. Nederlenderne ville ha seg en tur opp på Dalsnibba, så vi tar farvel med de nedenfor. Hyggelige folk. Før vi sier hade, vil de gi oss litt snop fra nederland. De har ikke så mye med seg, men finner frem noen drops. Vi får en pakke med nederlandske halsdrops av de som takk for følget.
Jeg og LordShaft diskuterer neste stopp, og er vel enige om at det er lite vits å stoppe nede i Geiranger. Fullt av turister, bobiler og det som verre er. Men jeg har lyst å stoppe i Ørnesvingen, så da blir vi enige om det.
Nedover mot Geiranger er det masse fine svinger, men dessverre blir det litt i rykk og napp nedover. Det er både bobiler og andre biler på veien også, og da blir det gjerne sånn. Vi treffer også på et helt følge av sånne trampesyklister nedover. De gjør forsåvidt ikke så mye de, men bilene som vil forbi de hindrer oss. Og bilene tar ikke veldig mye hensyn til syklistene. De kjører forbi på siden av de, gjennom hårnålssvingene nedover. Lurer på hvor de ville gjort av seg hvis det hadde kommet bil imot akkurat da?
Nede i Geiranger er det akkurat slik vi tenkte. Det kryr av biler, bobiler, busser og turister. Vi brummer videre uten å stoppe. Vi tar snart igjen noen biler, men kommer oss kjapt og greit forbi. Når vi begynner på svingene oppover igjen har vi klar bane. Ihvertfall et stykke. Treffer på noen biler, men ikke verre enn at det bare er å smette forbi.
Endelig oppe i Ørnesvingen. Og hvor parkerer vi da? Her selvfølgelig:
Og selvfølgelig det obligatoriske bildet av Geiranger:
Etter enda mer skitprat, legger vi kursen mot Trollstigen. Denne gangen er det Lord’en som leder an. Og jeg lurer på om han har en 6. sans for ferger, for når vi kommer ned til Eidsdal er det bare å kjøre rett ombord på fergen. Perfect timing. :thumleft
Over på andre siden er det jeg som er i føringen igjen. Til å begynne med har vi litt biler foran oss. Vi kom jo tross alt sist inn på fergen. Men det er greit med plasser å komme seg forbi før man kommer til de gøye svingene på vei til Trollstigen. Tempoet oppover er akkurat passe. Ikke for seint, og ikke for fort. Akkurat fort nok til at det er gøy, men ikke så fort at vi pusher grensene. Veien er både smal og litt humpete, men litt humper betyr ikke så mye når man kjører traktor. Sving på sving på sving oppover. Dette er livet. 🙂
Vel oppe på Trollstigen må vi jo ta noen bilder. Noen mer ivrig enn andre, men så hadde jeg bare mobilen med meg også da. :redface
Men tok da noen bilder jeg også:
Jeg tror jeg trygt kan si at formen kunne vært bedre. På vei opp igjen fra det borterste platået går praten i ett, men det er tydelig at begge sliter med pusten etterhvert. Det kom til og med noen svetteperler i pannen min. :-)å
Nedover Trollstigen får vi noen svinger uten biler, men det tar ikke lang tid før vi tar igjen noen utlendinger. Kommer oss forbi de, men det går ikke lange tiden før vi har nye biler foran oss. Nei, Trollstigen er kjekkere i slutten av sesongen når det ikke er så mange turister der.
Vi stopper på Åndalsnes for å få i oss litt mat. Og hva bedre enn en burgermeny med Cola på Essostasjonen? Tror det var Esso ihvertfall. LordShaft skrøt ikke da han sa han eter fort. Jeg har knapt fått ned halve burgeren og noen få chips før han er ferdig å ete. Men høflig som han er lot han meg ete opp før vi fortsatte videre. :knegg
Vi kjører videre på den planlagte ruten, men etter en del mil blinker Lord’en av til venstre. Han hadde glemt at det stort sett var 60-soner den veien, så vi tar en liten snarvei. Og det var ikke feil. Smal vei, med litt svinger, kupert terreng, og litt humper. Perfekt vei for en traktor.
Vi tar en liten avstikker, da LordShaft må hente nøkkelen til huset. Der fikk jeg også hilst på familien til Lord’en. Og de var vel enstemmig enig i at han hadde fått seg en tøff sykkel. Jeg må nok si meg helt enig i det. :knegg
Nå er det bare transportetappe igjen. Vi tøffer avgårde mot Moa hvor vi takker for turen. Begge er fornøyd med dagens tur. Lordy fikk noen mil mer enn meg, men jeg fikk ihvertfall med meg store deler av turen i dag.
Når jeg kommer til Solavågen fergekai blir det en del venting på meg. Det er en halvtime til fergen går. Tar en telefon til [b]Raggi[/b] som akkurat er ferdig på jobb. Hun var ikke helt fornøyd med at jeg ikke var hjemme enda, og ikke kom hjem før hun skulle legge seg. Men jeg lovet å gjøre det godt igjen i morgen. Da står det pipepussing på planen før hun er ferdig på jobb, og så har jeg lovet henne kajakktur med middag på en øy. Satser på hun blir fornøyd da. :rose
Det kommer noen få dråper på visiret mens jeg venter på fergen, men det er heldigvis alt. På andre siden er veiene våte, men heldigvis regner det ikke. Siste biten hjem går greit unna, selv om veiene var våte, og 5 på halv 12 parkerer jeg KTM’en i garasjen.
Takk for turen LordShaft. Dette må gjentas ved en seinere anledning.
Snikkeren.
