Senior MC’s førerutviklingskurs på Vålerbanen

Førerutviklingskurs er noe jeg vil anbefale alle som har muligheten til å ta. Jeg var på mitt første førerutviklingskurs i 2015, da Senior MC arrangerte det på ACR. Sommeren 2016 hadde jeg ikke anledning å reise til Mo i Rana, men heldigvis arrangerer Senior MC førerutviklingskurs lenger sør i landet også. Helgen 25-26 juni var det duket for førerutviklingskurs på Vålerbanen.

Inndeling i grupper

Det første som sto på planen da vi ankom Vålerbanen, var egensjekk av sykkel, og utfylling av egenerklæringsskjema. Når dette var utført, var det tid for å dele oss inn i grupper. Det skulle deles inn i 4 grupper etter ferdighetsnivå. Gruppe 1 var for lett-mc, mellomklasse og damer. Gruppe 2 for de som følte seg passe trygg på egne ferdigheter. Gruppe 3 var for de med en del baneerfaring fra før, og gruppe 4 var for de med rikelig baneerfaring.

Hvilken gruppe vi skulle i var det instruktørene som bestemte. Men i og med at instruktørene ikke kjenner alle fra før, så er det vanskelig for de å vite hvor hver enkelt hører hjemme. Vi fikk derfor et spørsmål før vi kunne kjøre inn i depot: «Har du kjørt mye på bane før?» Jeg svarte at første gangen min var på ACR i fjor, men at jeg da kjørte i den raskeste gruppen. Det endte med at jeg ble plassert i gruppe 3.

Obligatoriske øvelser

Foto: Frode Gilen, Foto #67

Før vi fikk utfolde oss etter eget ønske, måtte vi gjennom noen obligatoriske øvelser. Dette er de samme øvelsene som jeg måtte gjennom på ACR. Hvis du vil lese om min opplevelse på ACR, så kan du klikke her.

Vi skulle gjennom nødstopp, kjeglekjøring, elgtesten og sporvalg.

Nødstopp: Denne øvelsen er selvforklarende. Man skal foreta en kontrollert nødbrems. Etter noen gjennomkjøringer skal man ta en nødbrems med bare en hånd på styret. Da har man ikke mulighet til å støtte seg til styret, og man må forankre seg skikkelig med beina.

Kjeglekjøring: Her hadde de satt opp 2 forskjellige løyper. En hvor kjeglene sto med lik avstand, og en hvor kjeglene sto med forskjellig avstand. Målet er å kjøre så fort man kan gjennom løypen, uten å rive noen av kjeglene.

Elgtesten: Det blir satt opp en «korridor» av kjegler som man skal kjøre gjennom, og i enden av «korridoren» står det en instruktør. Når instruktøren løfter opp armen til en av sidene, skal man svinge unna til den siden, og kjøre på utsiden av kjeglen som står ved siden av ham.

Når de 3 øvelsene er gjennomført, blir det delt inn i sporvalg-grupper. For hver runde man kjører, bytter man på hvem som ligger rett bak instruktøren. På denne måten får alle kjørt det mest optimale sporet på banen. Det er vitig at man følger tett på den foran seg, slik at sporet blir så likt som mulig.

Foto: Frode Gilen, Foto #67

Førermøte

Begge dagene ble det holdt førermøte før vi fikk kjøre ut på banen. Her ble det gått gjennom flaggregler og annen informasjon vi trengte for å ferdes trygt på banen. Et av punktene var forbikjøring. Vi hadde bare lov å kjøre forbi på rettstrekkene. Det var 2 rettstrekk hvor vi kunne kjøre forbi.

Førermøte ble også holdt ved behov. Det vil si hvis instruktørene hadde sett noe de ikke likte på banen, så ble det førermøte med kjeft å få. Merkelig nok var alle de ekstraordinære førermøten rett etter min gruppe hadde vært ute og kjørt. ? Dette kommer jeg tilbake til litt lenger nede i artikkelen.

Let the fun begin

Foto: Frode Gilen, Foto #67

Som jeg nevnte innledningsvis, så ble jeg plassert i gruppe 3, den nest raskeste gruppen. Dette var nok den gruppen med flest deltakere i, og det merktes. Med begrenset forbikjøringsmulighet (kun 2 rettstrekker), og mange folk i gruppen, kom hornene fram ganske fort.

Instruktørene hadde formant at dette var et førerutviklingskurs, ikke et roadracingkurs. Alle kan kjøre fort rett frem. Det er i svingene man skille klinten fra hveten. Forbikjøringer skulle være ferdig i god tid før sving, og det var den som kjørte forbi som skulle ut av idealsporet. Vi hadde fått grei beskjed om å følge med i speilene om det var noen som ville forbi, men det virket som om mange ikke brydde seg om.

Gjennom svingene gikk det i mine øyne som en litt frisk søndagstur. Plenty med tid til å følge med på utsikten, og hilse på fotografen.

Men, så kom rettstrekkene, og folk bare matet på det det gikk. Her var det ikke snakk om å se at det var folk bak som ville forbi. Dette førte jo til at flere og flere av forbikjøringene ble på grensen til forsvarlig, og noen var nok hakket over grensen også. Da var instruktørene raskt ute med å innkalle til førermøte.

Foto: Frode Gilen, Foto #67

Ny dag, nye muligheter

Foto: Frode Gilen, Foto #67

Jeg endte opp med å kjøre hele lørdagen i gruppe 3. Søndagen skulle vi kjøre en annen sløyfe på banen, så da var det ny runde med sporvalg.

Som dere ser på bildet til venstre her, var de fleste typer MC representert ute på banen. Man trenger ikke å kjøre RR for å være med på dette. Det er jo tross alt et førerutviklingskurs, og det trenger man uavhengig av hvilken sykkel man kjører.

Første passet denne dagen startet jeg også i gruppe 3. Det hadde jo vært mye fokus på å slippe raskere folk forbi seg. Vi hadde til og med flere ekstra førermøter pga. dette.

I og med at dette var noe som ble terpet så mye på, så forventer man ihvertfall at instruktørene følger med i speilet. Men selv de er bare mennesker. Tenker de kan få horn i pannen på samme måte som oss andre. Jeg lå og stanget og stanget bak en instruktør, men ikke søren om han slapp meg forbi. Han bare matet på på rettstrekkene, og da hadde ikke min V-twin noe stille opp mot hans rekkefirer.

Etter noen runder med banning inne i hjelmen, ga jeg litt F i forbikjøringsregelen. Jeg dro på så langt bortover rettstrekket jeg turte før jeg måtte bremse, og dro forbi han inn gjennom svingen. Jeg tenkte at når man er instruktør og ikke følger med, så får det bare gå.

Bytte gruppe?

Vi hadde jo fått beskjed om at det ikke var noe problem å bytte gruppe dersom man følte at man hadde behov for det. Da skulle vi bare snakke med en av instruktørene, fikk vi beskjed om.

I og med at jeg hadde hatt en liten «kamp» med en av instruktørene i dagens første pass, og atpåtil tatt en veldig på kanten forbikjøring, så regnet jeg med han hadde lagt merke til meg. Jeg gikk derfor bort til han og spurte om jeg kunne bytte til gruppe 4. «Bytte til gruppe 4? Nei, det kommer helt an på hvilken sykkel du kjører det», sa han og gikk. Her var det noen som var vonbroten, tenkte jeg, og gikk bort til neste instruktør og spurte. Ingen problem var beskjeden der.

Foto: Frode Gilen, Foto #67

Verre var det med Trond (som dere ser på bildet oppe til høyre). Han hadde spurt samme instruktør som jeg spurte først, og fått nei til svar, men han var så beskjeden at han ikke spurte en annen instruktør. Synd synes jeg, for Trond kjører ikke noe dårligere enn meg.

Endelig fart på sakene

Hvorfor jeg ikke spurte om å bytte gruppe tidligere må gudene vite. Jeg skulle gjort det allerede etter første pass. Men, den som venter på noe godt, osv…

Endelig fikk jeg kjørt med flyt i kjøringen. Tempoet i gruppen var passelig, og det var ikke mange gangene jeg måtte slippe noen forbi meg. Jeg kjørte til og med forbi en del andre, så at han instuktøren mente at jeg ikke hadde noe i gruppe 4 å gjøre kan jeg ikke skjønne.

Resten av dagen ble det masse super kjøring på meg. Jeg fikk til og med skrapet bort rusten som hadde lagt seg på slitemerkene på midtstøtten da jeg var på ACR. Bare å slenge på litt lakk, så er den like fin igjen. ?

Bilder

Bildene dere ser over her (bortsett fra det første) er tatt av Frode Gilen, som driver Foto #67 på Facebook. Klikk dere gjerne inn på siden hans, og følg han. Dyktig fotograf. ?

På siste pass på lørdagen, fikk jeg mulighet til å komme meg ut på banen og knipse litt bilder selv. Jeg fikk ikke plassere meg helt slik jeg ønsket (i sving for å knipse nedlegg), men jeg fikk no tatt noen greie bilder likevel. Kanskje du finner deg selv igjen under her?