PreHøstTur 2015 – Siste kjøredag
Alle «navnene» i denne turrapporten er brukernavn fra MC-forum på nett. 🙂
Søndag 16.08.2015
Dagens rute: https://goo.gl/maps/xfPN64FJzvv
Gjeeeeesp. Dæven så trøtt jeg var denne morningen. Våknet en halvtime før avtalt avreise, trøtt i trynet og glad i bongbonger, som vi sier i Bergen.
Her var det bare å hive seg rundt og få pakket på sykkelen i en fart. Men faen og. Det regner jo. Det været hadde ikke jeg bestilt, så i år også klarte de å klusse til bestillingen.
Jeg fikk omsider pakket sykkelen, og dratt på meg regndressen. Jeg hater å kjøre med regndress. Man blir klam og jævlig under, og mindre bevegelig fordi man har så mye på seg. Akkurat som om jeg ikke er stiv og støl nok fra før av, så skal jeg til og med gjøre det enda verre med regndressen på.
Klokken ble 10, og vi var endelig klar til å dra. Jeg ledet an som jeg har gjort mesteparten av turen. Det regnet litt, og veiene var ganske våte, så det gikk i rolig tempo mot Stryn.
Vel fremme i Stryn fikk folk seg en etterlengtet kaffekopp, og noe å putte i kjeften. Ikke at det var kaldt, for det var det definitivt ikke. Jeg holdt på å svette ihjel inne i regndressen.
Veiene videre mot Byrkjelo er kjekke MC-veier. Men det er klart at det er kjekkest når veiene er tørre. Det er smale svingete veier, og mange plasser er det bare plass til en bil i bredden, så hvis man skal kjøre aktivt bør man være på høgget for å bremse. Det passer ikke helt når det er våte veier.
Nå var det bare såvidt litt duskregn i luften, og jeg begynte å kjenne på at jeg begynte å bli temmelig irritert på den forbanna regndressen. Den skulle av!!
Nede i Byrkjelo ble det et stopp. Busa Trond skulle hilse på datteren som var der med typen på noe friidretsstevne. Han stakk av en liten tur, og vi ble stående og preike litt skit imellomtiden.
Her skulle også Spiritofwinter snu og kjøre hjem igjen, så det ble en tårevåt farvel før han snudde nesen hjemover. :smt022
Jeg så også mitt snitt til å hive av meg den hersens regndressen. Jeg fant ut at det var bedre å satse på at jeg ikke skulle bli våt, enn å renne vekk inne i regndressen.
Videre mot Skei gikk tempoet opp litt. Veiene var ikke fullt så våte lenger, og svingene gjennom Våtedalen er bare herlige å ta i litt høyere hastighet.
Vi svingte inn på Esso på Skei for å ta farvel med CBRArild. Han skulle knekke av der og kjøre videre mot Bergen. Noen valgte å fylle opp tanken i samme slengen, mens andre tok seg en kopp kaffe.
Vi hadde plassert oss under tak, inntil bensinstasjonen. Vi sto i to rekker. Jeg sto og pratet litt med GwHonda da det plutselig ble huiet og hoiet bak meg. Der var det en eldre kar i bobil som prøvde å presse seg inn ved siden av oss, men tenkte ikke på at han hadde speil på den bilen også. Hadde en sykkel veltet der, så hadde ikke vært bare den. Flaks at vi sto der med syklene da det skjedde, ellers hadde det gått gale.
Veien fra Skei til Sogndal er bare en lang transportetappe. Kjedeligere vei skal man leite lenge etter. Men det er verdt det med tanke på veien videre.
Vel inne i Sogndal hadde vi avtalt å treffes på parkeringsplassen inne i sentrum. Jeg svingte inn og en etter en dukket opp. Bortsett fra Gielas og GwHonda. Nå var ikke dette første gangen vi har ventet på de, så vi tenkte ikke så mye over det. Men tiden gikk, og de dukket ikke opp. Jeg skulle akkurat til å finne frem telefonen, da GwHonda ringte. Og telefonen var enda koblet opp mot intercom’en på hjelmen. Dere kan tro jeg følte meg lur da jeg hev på meg hjelmen for å svare telefonen. 😛 GwHonda hadde visst ment en annen parkeringsplass enn den jeg tenkte på.
Mens vi ventet på at de skulle komme diskuterte vi om vi skulle ta den planlagte turen over med fergen for å kjøre Tindevegen, eller om vi skulle ta strake veien over Sognefjellet. Om ikke det var enstemmig, så var det ihvertfall stort flertall for å droppe Tindevegen denne gangen.
Nå høres det kanskje ut som om vi bare kjørte i drittvær hele dagen, men det gjorde vi ikke. Etter Skei ble det bedre og bedre vær, men vi regnet med at det fremdeles var våte veier, og dårlig sikt opp Tindevegen, så derfor ble det ikke noe av den denne gangen.
Innover mot Sognefjellet traff vi på et fantastisk syn. Over elven lå det et skikkelig tåkelokk. Akkurat over elven, og ikke ut over bredden på den. Fy søren så jeg angrer på at vi ikke stoppet for å ta bilder. Det var skikkelig trollsk steming over det.
Det ble heller stopp på siste bensinstasjon før man begynner på stigningen opp Sognefjellet. 😛
E-strom fant frem noen poser og tørre sokker. Her var det bare å bytte sokkene, og stappe føttene oppi posene, for kjørestøvlene hans holdt ikke vannet ute.
Etter en bit sjokolade durte vi på videre. Veiene begynte å tørke opp, og det ble kjekkere og kjekkere å kjøre. Det er ikke fritt for at det ble litt gladgassing innimellom på vei opp fjellet. 😉
Oppe på toppen ble det en stopp. Og her ble vel dagens eneste bilder (ihvertfall som jeg har) tatt. De var det Ashland som sto for. Jeg slenger de liksågodt bare ut:
GwHonda snakket om et monument eller noe på vei ned mot Lom som vi måtte stoppe med. Det skulle visst være godt synlig fra veien, sa han. Men jeg skjønner det ikke. Jeg så absolutt ingen høye monumenter jeg. Jeg så bare fine tørre svingete veier nedover. 😛
Så da ble det ikke nytt stopp før på Lom. Der skulle GwHonda knekke av mot Ørsta, så det ble en kjapp farvel med han der, før vi andre inntok en bedre middag på hotellet der. NYYYYYYdelig biff som alltid.
Nå var det bare sjarmøretappen igjen, fra Lom til Otta Camping. Nå hadde Busa Trond lyst å prøve skikkelig sykkel. Ja, jeg snakker selvfølgelig om KTM 1290 Super Adventure’en min. 😛
Jeg satte kjøremodus og dempermodus i «Sportsmodus», ga nøklene til Busa Trond, og sa kos deg. 🙂 Det tror jeg virkelig han gjorde også, for nå fikk ikke jeg lede an lenger.
Han brummet avgårde, med meg på slep på Tigeren hans. Og dæven jeg merket forskjell her. Jeg måtte planlegge forbikjøringene litt mer på Tigern. Man merker godt at det ikke er like mye krefter i den. Og Busa Trond? Jo, han kjørte (nesten) som om han skulle ha stjelt sykkelen. 😛
Endelig tilbake på hytten. Da var det bare meg, Busa Trond, Ashland, Gielas, og Ambro igjen. Olden og E-strom hadde knekt oppover mot Trondheim, og Ojda tok farvel på bensinstasjonen i Otta.
Det ble mye juging utover kvelden, sånn det skal være etter en lang vellykket tur. På bildet under (lånt av Busa Trond) ser vi Gielas måpe når han får se videoen fra Stigedalen.
Nei, vent. Det kan jo ikke stemme (ref. PreHøstTur – 2. kjøredag). Den videoen stoppet jo akkurat i det jeg gasset litt på oppover mot Stigedalen den. Eller gjorde den det???? 😛
Takk for turen gutter. Dette skal gjentas neste år. 🙂
