PreHøstTur 2015 - Oppmøtedag.

Torsdag 13.08.2015:
Endelig var dagen kommet. I dag var oppmøtedagen på Otta. Jeg hadde planer om å jobbe til klokken 14, og så reise avgårde. Men jeg hadde elektriker hjemme hos meg for å fikse et par kontakter som manglet jording. Da viste det seg at jeg hadde klart å montere kjøkkeninredningen uten å lage hull for en koblingsboks. Jada, jeg vet det ikke er lov å kle igjen koblingsbokser, men i kampens hete hadde jeg altså glemt å lage hull. Så da måtte jeg hive meg rundt og fikse det. Jeg fikk åpnet opp slik at elektrikeren kom til, men da fant jeg ut at jeg liksågodt kunne begynne litt tidligere enn planlagt.

I år hadde jeg vært tidlig ute med å pakke. Var jo ferdig pakket dagen før, så da var det bare å stroppe fast pakksekken på salen, og hive seg rundt.

Jeg hadde ikke bestemt meg for hvilken vei jeg skulle kjøre, men tok ikke de alt for store omveiene. Hadde jo skrevet at jeg regnet med å være der i 18-tiden, så da måtte jeg prøve å rekke det. Her er ruten jeg endte opp med: Rute oppmøtedag.

Oppover Vatnesvingene er det noen krappe hårnålsvinger. Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg kom til å tenke på den siste tids diskusjon rundt dette, i det jeg danset meg oppover svingene. :knegg Hårnålssvinger er gøy, ihvertfall når det er lite trafikk og man slipper å stange i biler som kjører seint oppover.

Da jeg kom ned på andre siden måtte jeg stoppe langs Hornindalsvatnet for en rask photoshoot:

Her er det fjell på alle kanter av vannet, så måtte ta i bruk speilet også får å få det med:

Jeg durte videre mot Stryn. Strekningen fra Hornindalsvatnet mot Stryn er en ganske kjedelig etappe. Ihvertfall for oss som er bortskjemt med svingete veier.
Etter en kjapp stopp i Stryn var det Strynefjellet som sto for tur. Veien opp Strynefjellet er helt herlig. Ihvertfall opp til den første tunellen. Og derfra går det an å kjøre Gamle Strynefjellsvei opp til Grotli.
For dere som ikke er så glad i hårnåler, så anbefaler jeg veien opp Strynefjellet. Der er det brede svinger med to fulle felt. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det hårnåler, for de er ikke så krappe som det vi vanligvis legger i ordet, men dæven de er gøye de svingene. Her er det mulig å skrape i hver eneste «hårnål» oppover, uten at det går på sikkerheten løs.

Men nok om hårnåler. Ut av den siste «hårnålen» var det bare å knekke direkte av opp Gamle Strynefjellsvei, hvor en rekke skikkelige hårnåler :prop: lå for tur. Her er asfalten ganske humpete, men det er jo ikke noe problem når man kjører Traktor med stor T.

Rett etter Strynefjell skisenter begynner grusveien. Da jeg kjørte her sist på vei ned fra ACR var det en del rullegrus, men nå var det bare hardpakket grus. Var jo nesten som å kjøre på asfalt dette. Kun litt løsgrus i midten enkelte plasser. Tok meg ikke tid til å stoppe for å ta bilder denne gangen. Jeg var rett og slett i litt for godt driv til at jeg gadd å stoppe.

På Grotli ble det et stopp for den vanlige koppen med varm sjokolade.

Jeg så på klokken, og fant ut at jeg måtte komme meg avgårde hvis jeg skulle være på Otta Camping kl. 18. Resten av veien mot Otta er jo som rein transportetappe å regne, men det går i det minste ganske radig i 90-sonen nedover.

Vel fremme på campingen så jeg en fet sykkel ved hytten vi skulle ha. Jada, vi snakker om KTM 1290 Super Duke’en til Olden. Og jammen var ikke Olden der og. :knegg Han hadde lagt en god del mil bak seg for å være med på turen. Det settes pris på. :vs

Plutselig ringer telefonen min, men jeg har selvfølgelig ikke slått av intercom’en, så på med hjelmen for å svare. Det var godeste Busa Trond som lurte på om jeg var kommet frem. De var visst ikke langt unna, så da var det bare å sikre seg en sengeplass før resten av gjengen kom. :knegg

Det var også en annen motorsyklist som hadde ankommet, men han hørte ikke til følget vårt. Det var en tysker som trodde at hytten vår var resepsjonen på campingplassen. Vi forklarte han hvor resepsjonen lå, men så kom jeg på at vi hadde jo ledige sengeplasser i hytten vår, så da inviterte jeg han inn hos oss.

Vi lesset inn utstyret, og da rullet det inn en gjeng med kjekke karer. Det var gjengen fra østlandet som ankom. Busa Trond, Ojda, Ashland, Ambro og BMWilly. De hadde visst sett en rød V-strom i Otta. Vi regnet med det var E-strom det var snakk om, og joda. Ikke lenge etter dukket han opp også, og vi var fulltalige for denne natten.

Etter å ha installert oss på hytten, så ble det laget litt pølser. Jeg hadde jo en liten utmerkelse som jeg ville dele ut, og lure Snikkeren var litt utålmodig, så jeg begynte jo selvfølgelig før Ojda hadde fått trøkket pølsen i seg. Ja, ja. Jeg kan jo preike litt jeg da, jeg er jo tross alt Bergenser sa jeg. Men dæven og. Jeg har tydeligvis bodd for lenge vekke, for jeg hadde visst mindre å si enn jeg trodde. Det ble litt klein stemning mens vi alle mann ventet på at Ojda skulle bli ferdig med pølsen. :-)å

Til slutt fikk jeg overrakt den gjeve utmerkelsen. En nøkkelring med påskriften «PreHøstTur 5 år på rad» og en kulepenn hvor det sto «PreHøstTur Trofast deltaker 5 år på rad».