PreHøstTur – 2. kjøredag.
Lørdag 15.08.2015:
Jeg og Ojda ble sittende oppe til klokken 02:30 natten før, og jeg slet med å sove denne natten. Sovnet sikkert ikke før klokken 3, og så våknet jeg ti på halv 5 igjen. Sovnet igjen i 5-tiden, før jeg på nytt våknet ti på halv 8. Da var det bare å stå opp og få i seg litt frokost:
Etterhvert våknet resten av gjengen, og vi fikk pakket på syklene igjen:
Vi skulle rekke fergen fra Sæbø til Leknes klokken 10:30, så vi satte avreise til 09:45. Da hadde vi god tid til litt skitprat før fergen kom.
Der møtte vi også GwHonda, som hadde slengt seg med på turen i siste liten. Han var innom kontoret mitt et par dager før turen, og det var noe han kunne tenke seg. Så da ble han med fra lørdag morgen til søndag ettermiddag. Og jeg må si det var kjekt å ha med en kjentmann på turen. Mer om det etterhvert.
De første etappene denne dagen er ganske korte. Etter fergen tar det ca 10 minutter å kjøre til Hotel Union. Dette hotellet er kjent for «Det blå rommet», hvor det etter sigende spøker. Ellers er det et flott gammelt hotell. Vel verdt en titt. Det er mulig å gå inn på hotellet og se på rommene. De rommene som ikke er opptatt står med åpen dør, slik at man kan kike inn.
Det ble ikke veldig lange stoppen her, da det kun var 10 minutter til med kjøring før neste stopp, Lyngstøylvatnet. Dette er en yndet dykkeplass, da det ligger en sæter under vann der. Selve vannet ble dannet da det gikk et ras, og vannet steg. Det meste av grunnmur og steingarder er fremdeles like fint, og det er til og med en bro man kan svømme over.
Etter dette stoppet var det duket for masse herlige svinger resten av dagen. Veien videre fra Lyngstøylvatnet byr på herlige svinger i flott natur. Men veien kan være litt humpete for de som kjører med det stiveste oppsettet. Ojda var langt flinkere å filme enn meg på denne turen, så han fikk med litt av veien på film:
Det blir noen stopp ved kryssene for å samle troppene igjen. I dag ville jeg prøve å ikke miste noen av troppene underveis. :knegg
Etter Grodås er det et lite stykke med transportetappe, men det går ikke lenge før vi er tilbake på godveier igjen. Panoramavegen sto for tur. Dette er en kjekk MC-vei. Den er smal, svingete, og terrenget går opp og ned. Tempoet er passe friskt, men ikke noe overilt. Jeg tror de fleste hang sånn noenlunde med helt til utsiktspunktet. Det var ihvertfall ikke lenge vi første måtte vente før alle var samlet igjen.
Jeg har jo tatt et utall av bilder fra dette utsiktspunktet, så jeg tenkte jeg skulle ta bilde av de som tok bilde. Da fant Busa Trond ut at han skulle ta bilde av hans om tok bilde av de som skulle ta bilder. :-)å
Vi salet opp og la i vei mot Nordfjordeid hvor pizza sto på planen. Fra utsiktspunktet mot fergekaien på Lote åpner veiene seg opp litt ettehvert. Jeg ledet an, men jeg tror kanskje det gikk litt vel friskt unna, for etterhvert var jeg aleine i tet. :redface Så ikke noen i speilet. Men med sånne svinger som lå foran meg, så kunne jeg jo ikke stoppe heller. Da var det like greit å vente på fergekaien.
En liten filmsnutt fra Ojda. Dette er det første stykket fra utsiktspunktet på Panoramavegen:
Fra fergekaien til Nordfjordeid gikk det i sedat tempo.
I Nordfjordeid ble det pizza som planlagt. 5 pizzaer på 11 mann. Det var akkurat passe. Vi måtte jo ikke forspise oss, for straks var det selveste Stigedalen som sto på planen. :knegg
Etter at folket hadde fått handlet inn nødvendig drikke til kvelden la vi i vei. Jeg ledet som vanlig an, men jeg tror jeg var litt i ivrigste laget før jeg begynte å kjøre, for jeg hadde glemt å starte sporingen igjen. Og ikke nok med det, jeg hadde ikke lagt mobilen i holderen sin engang. Den lå i bukselommen. I videoen under kan dere se at jeg fomler med å starte sporingen, men det var lettere sagt enn gjort når mobilen ikke var på plassen sin:
Jeg skjønner ikke hva som skjedde, men jeg fikk dessverre ikke med meg mer av Stigedalen på video. :-k
Vi samlet opp folket på busstoppet på Straumshamn. Jeg tror alle skjønner hva jeg snakker om når jeg sier at Stigedalen er som laget for MC.
Etter å ha roet ned litt, bar det videre rundt Dalsfjorden. Det er et par svinger rundt der som bare er helt herlige. Det føles som de aldri stopper. Sliter man med å skrape, så er disse svingene perfekt å øve i. Bare å mate på litt etter litt, til man har god nok fart. :thumleft
Det ble et stopp for is, og bensin for de som trengte det, på Best stasjonen i Syvde. Mens vi sto der kom det en god bygdeoriginal på scooter, iført fullt kjøreutstyr. Han ble hengende rundt oss helt til vi dro videre. Jeg vet ikke om noen av oss snakket med han.
Nå var det Busa Trond som tok føringen. Jeg ble liggende et stykke bak i feltet. Da vi kom til krysset hvor vi skulle tatt til venstre mot Fiskå blinket Busa Trond mot høyre. Jeg visste jo egentlig at vi skulle mot venstre, men tenkte ikke noe mer over det, og blinket samme vei som Busa Trond. Da vi plutselig kom til et fergeleie, og så videre opp gjennom noe som så ut som tunet til noen gårder, ble vi litt usikre. Da skjønte vi at vi hadde tatt feil vei. Jeg visste egentlig at vi bare kunne fortsette, men det var godt å ha GwHonda der. Han kunne bekrefte at det gikk fint å kjøre denne veien. Det var noen mil ekstra, men det var slett ikke verst veier å kjøre. :-)å
På vei utover mot Vestkapp klarte vi igjen å miste noen på veien. Jeg tenkte at det var såpass godt skiltet at alle klarte å finne veien. Heldigvis hadde vi med oss en lokalkjent kar i baktroppen. GwHonda plukket med seg de som var usikre på hvilken vei de skulle ta. :thumleft
Og så et bilde av de tøffeste traktorene på markedet i dag :knegg :
Det begynte å bli seint på dag, så vi måtte begynne å tenke på returen mot Nesjartun Camping. Men først måtte jeg sjekke om det var mulig å få seg noe mat der. Tok en telefon, og fikk bekreftet at burger og pommes frites kunne lages når vi kom. :thumleft
Vi rullet ned fra Vestkapp, og Ojda fikk tatt noen bilder av oss. Slenger ut en del bilder:
Ved Åheim måtte Olden (tror jeg det var) fylle igjen, så vi tok en kjapp stopp mens han fylte:
Det passet meg ypperlig, for da kunne jeg legge meg frem i front igjen. Veiene fra Åheim til Bryggja er bare fantastisk gøye. Det visste også Busa Trond, så han var kjapp med å lede an når vi brummet videre. Litt inspirert kjøring ble det. Akkurat sånn vi liker det. :prop:
På Bryggja fylte vi andre opp tanken, og fikk handlet inn siste rest av det vi trengte for kvelden. Derfra og tilbake til Nordfjordeid og Nesjartun camping er det rein transportetappe. Da var det på med noe godmusikk på øret, og cruise inn sjarmøretappen. Jeg sto og kjørte store deler av veien tilbake. Herlig for en støl ræv etter en lang dag i salen.
På Nesjartun Camping hadde vi 4 hytter på 11 mann. Godt med plass med andre ord. Men det var bare en hytte med dusj og toalett i. Den var vi veteraner raskt ute og sikret oss. Noen fordeler må man jo ha når man stiller opp år etter år. :knegg
Ut over kvelden ble det plenty med skitprat. Noen holdt det gående lengre enn andre, og jeg og Ojda var sist i seng som vanlig.
Dette er definitivt den kjekkeste kjøredagen på PreHøstTuren. Ihvertfall etter min mening.