Michelin Anakee Wild – Mine erfaringer
Høsten 2016 gikk jeg til innkjøp av Michelin Anakee Wild. Jeg har blitt bitt av offroad-basillen, og ville derfor prøve dekk som var litt mer egnet til løsere underlag. Jeg har til nå rullet ca 3500 km på de, og har gjort meg opp en mening om hva jeg synes om de.
Litt om Michelin Anakee Wild
Michelin Anakee Wild er forholdsvis nye på markedet. Foreløpig kommer de i et begrenset størrelsesutvalg. De mest vanlige størrelsene i 19/17″ kombinasjoner er klare. Men har du 21/18″ kombinasjonen, er det foreløpig bare tilgjengelig i 90/90-21. Bakdekket er enda ikke klart.
I skrivende stund finnes de kun i hastighetsindeks R, opp til 170 km/t. Det vil si at det egentlig ikke er lov å bruke de på f.eks. KTM 1290 Super Adventure, som krever hastighetsindeks W.
Dette er såkalt 50/50 dekk. Det vil si at de er laget med tanke på både asfalt og offroad kjøring. Jeg vil dog si at hovedfokuset ditt bør være grus/offroadkjøring hvis du skal gå for disse dekkene.
På veien
Michelin Anakee Wild overrasket meg litt første gang jeg prøvde de. Jeg hadde ikke forventet at de skulle være så lettstyrte som de er. De er faktisk en del mer kvikkstyrt enn Continental TKC 70. Det skal ikke store styreinput’en før sykkelen detter inn i svingen.
I videoen til høyre, hvor jeg snakker om førsteinntrykkene mine om dekkene, nevner jeg at selv om det er ganske grove knaster, så merker jeg ikke så mye til vibrasjoner. Jeg sier at over 10 km/t jevner det seg ut.
Dette har nok endret seg en del, for nå kan jeg tydelig kjenne vibrasjoner fra dekkene når jeg kjører på asfalt. Vibrasjonene er ikke så fremtredende når hastigheten går opp, men jeg kjenner den når jeg kjører i tettbebygde strøk.
Når farten øker
Jeg er jo glad i å kjøre litt inspirert innimellom, og da er det viktig å ha dekk som sitter godt nok. Jeg har ikke fått testet Michelin Anakee Wild på bane, men jeg har fått testet de på flere av favorittstrekningene mine.
I begynnelsen av sesongen har jeg hatt et par småslipp på bakhjulet, men det vil jeg tilskrive den lave temperaturen i kombinasjon med at jeg gikk for tidlig på gassen igjen. Ikke noe dramatisk, og dekkene ga god tilbakemelding rett før det slapp.
Når man presser på litt, så kjenner man at det faktisk er et knastedekk man kjører på. Det gir en litt deigete følelse, akkurat som om knastene gir etter litt.
Men så lenge man har kjørt noen km før man begynner med gladgassing, er det ikke noe problem med grepet. Selv om det føles deigete, så sitter det mer enn godt nok for inspirert kjøring på vei. Det er sikkert mulig å kjøre noen runder på bane med de også, men jeg tror nok ikke rundetidene mine hadde vært helt på høyde med TKC 70 rundene.
Hva når det regner?
Når man bor på Vestlandet, er det ikke fritt for at man må kjøre i litt regn enten man vil eller ikke. Jeg har ikke noe imot å kjøre selv om det regner, men foretrekker selvfølgelig tørre veier. Jeg presser nok ikke grensene like mye på vått føre som på tørt, men jeg er heller ingen sinke selv om det drypper litt. Jeg har til dags dato ikke hatt noen negative opplevelser med Anakee Wild på vått føre. Jeg har foretatt ganske kraftige nedbremsinger, og dekkene griper godt nok til at det stopper greit. Nå har ikke jeg noen vitenskapelige tester på dette, men jeg har en følelse av at bremselengden er noe lengre på disse enn på TKC 70.
Offroad
Offroadegenskapene var hovedgrunnen til at jeg valgte disse dekkene. Ikke det at jeg visste hvor gode de var da jeg kjøpte de, men ut i fra dekkmønster og hva Michelin reklamerer for, hørtes de meget bra ut til mitt bruk.
På vanlige grusveier er de helt supre. Jeg merker at det er bedre grep på disse enn på TKC 70’ene. Spesielt når det blir litt grovere grus.
På gjengrodde traktorveier med en god blanding av gress, grus og gjørme er der de virkelig skinner. Her gir de en langt større selvsikkerhet, og griper langt bedre enn de mer veiorienterte TKC 70’ene.
Men hvis du planlegger å kjøre mye i gjørme, finnes det sikkert bedre dekk enn dette. De fungere helt ok til letter gjørmepartier, men jeg vil tro at et dekk med større avstand mellom knastene vil egne seg bedre.
Jeg har til og med prøvd de i litt snø, da jeg for noen uker siden kjørte Gamle Strynefjellsvei. Jeg vet ikke om veien var offisielt åpnet, da vi traff på gravemaskin som holdt på å rydde bort snø, og jeg hadde ikke lest om at den var åpnet. Det var både snø, slaps og is på store deler av strekningen. Mye snø som hadde rast ut i veibaenen. Det var rimelig sketchy, men vi kom oss gjennom det. Om jeg ville satset på Michelin Anakee Wild som vinterdekk? Det tror jeg ikke. Ihvertfall ikke uten å pigge de.
Levetid
Jeg var veldig spent på levetiden til Michelin Anakee Wild, og inne på Facebook gruppen til Offroad Touring Club ble det i løpet av våren rapportert om flere som hadde kjørt en god del km på disse dekkene.
Hvis dere ser på bildeslideren til høyre, så ser dere dekkene når de var helt nye, sammenlignet med 3500 km med slitasje. Fordekket er ikke noe særlig slitt, og jeg tviler ikke på at de fint kan klare mer enn dobbelt så mange km til. Men bakdekket begynner å bli temmelig slitt. Jeg er rett og slett usikker på om de kommer til å vare de 6000 km jeg satte meg (se video lenger oppe) som minstemål for å være fornøyd med kjørelengden.
Kjørestil
Det er klart at kjørelengde henger sammen med både kjørestil og hvilken motorsykkel de sitter på. Men jeg endrer ikke kjørestilen min for å kompansere for at dekkene ikke holder like lenge som mer veiorienterte dekk. Jeg kjører like inspirert uansett.
Men selv om bakdekket ikke holder alle de 6000 km, vil det ikke si at jeg automatisk er misfornøyd med kjørelengden. Det ser jo ut som om fordekket kan vare vesentlig lengre. På alle de mer veiorienterte dekkene jeg har kjørt, har fordekket blitt utslitt like fort som bakdekket, og de må byttes samtidig. Med Michelin Anakee Wild kan det se ut som man kan kjøre 2 fordekk for hvert bakdekk, og da blir det ikke så ille likevel.
Konklusjon
Michelin Anakee Wild er gode dekk hvis du liker å kjøre i litt mer utfordrende terreng enn grusveier. Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale disse dekkene. Dersom du helst snur hvis det blir verre enn grusveier, finnes det dekk som varer lengre, og har mer enn gode nok egenskaper til grus.
Jeg vil gi dekkene 4 av 6 stjerner, med forbehold om at bakdekket holder nærmere 6000 km. Holder de såpass, kunne jeg godt valgt samme dekk en gang til.
Men, jeg venter på en litt mindre og lettere sykkel, så da kan jeg bruke den til å herje med. Da kommer jeg nok til å gå tilbake til Continental TKC 70 på Super Adventure’en. Men hvis jeg bare hadde en sykkel, ville jeg valgt Michelin Anakee Wild igjen.
Har du noe å tilføye? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under.
