Mine erfaringer med KTM 1290 Super Adventure 2015

• av Snikkeren

Grunnlag

Jeg har tilbakelagt litt over 8000 km på KTM 1290 Super Adventure’en siden 17.06.2015 til i dag, 21.09.2015. Allerede etter 1 uke, rett etter jeg var ferdig med innkjøringen av den, dro jeg opp til Mo i Rana til Arctic Circle Raceway, hvor det ble 3 dager med banekjøring.

Jeg har kjørt langturer med den, dagsturer, kveldsturer, samt til og fra jobb. Det har hovedsaklig vært på asfalt, men det har også blitt noen turer på grusveier. Skikkelig kjerreveier eller offroad har jeg dog ikke begitt meg ut på (enda).

Førsteinntrykk

Førsteinntrykket av denne sykkelen var litt spesielt. Sykkelen var helt ny første gang jeg satte meg på den. Det vil si at jeg kunne ikke dra motoren helt ut på turtallet, og dermed ikke utnytte det fulle potensialet til sykkelen. Men du verden for noen krefter det er i denne sykkelen. Allerede ved 2500 omdreininger har man 108 Nm dreiemoment tilgjengelig, noe som betyr at den drar godt helt fra bunn.

Jeg hadde under en uke på meg på å tilbakelegge 1000 km, slik at jeg kunne få unnagjort førstegangsservicen før jeg skulle til Arctic Circle Raceway. Med en samboer som jobber skift, og som selvfølgelig hadde jobbehelg den første helgen, så var det bare å benytte enhver anledning til å kjøre.

Jeg fant meg raskt til rette på den nye sykkelen. Kjørestillingen er oppreist og behagelig. Knevinkelen er ca 90 grader, og ca det samme med hoftevinkelen. Jeg er 175 cm høy, så dette vil naturligvis variere fra fører til fører. Sykkelen er utrolig lettkjørt. Et lite styreinput er alt som skal til, og sykkelen lystrer med en gang. Knappene til kjørecomputeren er enkle å nå, og menyen er intuitiv nok til at jeg ikke trengte å lese bruksanvisningen fra perm til perm.

Jeg sitter godt beskyttet bak vindskjermen, som er justerbar via et hjul man vrir på. Dette kan justeres mens man kjører, men jeg anbefaler å justere før man kjører. Turbulensen er helt fraværende i høyeste posisjon. I nederste posisjon er det en liten antydning til turbulens, men fremdeles bedre enn alle andre sykler med vindskjerm som jeg har kjørt. Dette vil naturligvis også variere i forhold til høyde på fører.

Proppet med teknologi

KTM 1290 Super Adventure er spekket med det nyeste av teknologi innen MC. Semi-aktive dempere, cruise-control, varmeholker, varme i setene, tracktion-control, MSC-ABS, og kurvelys, for å nevne noe.

Jeg skal ikke gå inn på alt på en gang her, men det er et par ting jeg vil trekke frem. Det ene er MSC-ABS, og det andre er kurvelys.

MSC-ABS systemet tar med nedleggsvinkelen i beregningene når man må nødbremse, og skal dermed kunne forhindre at sykkelen automatisk retter seg opp, eller mister festet, ved hard nedbremsing i sving. Hvordan systemet virker har jeg ikke tenkt å gå inn på her, men dersom du vil vite mer om det, så er det bare å søke etter Bosch MSC på YouTube.

Kurvelys, eller Cornering-Lights som det heter på nynorsk, er noe helt nytt. KTM 1290 Super Adventure er første sykkelen som kommer med dette. På hver side av sykkelen sitter det noen LED-lys, som lyser inn i svingen. Hvor lyset treffer kommer an på nedleggsvinkelen på sykkelen.

Hvordan dette fungerer kommer jeg tilbake til i løpet av denne artikkelen.

WOW

Etter at førstegangsservicen var gjennomført kunne jeg endelig utnytte motoren fullt ut. Hvis jeg skal beskrive kreftene i motoren med et ord, så må det bli WOW! Her er det krefter i massevis. Forhjulet løfter seg ved pådrag til og med 4. gir.

Nå var det 3 dager med banekjøring som sto for tur. Nå er ikke vi bortskjemt med masse baner her i landet, og ihvertfall ikke på Vestlandet. Da var det bare å pakke på sykkelen, og legge avgårde mot Mo i Rana. Senior MC holdt nemlig førerutviklingskurs på Arctic Circle Raceway.

Ikke bare skulle jeg kjøre på bane, men jeg fikk også testet langturegenskapene til sykkelen. Turen opp til ACR ble delt opp i 2 etapper, og det samme med returen.

Å kjøre langtur med denne sykkelen fungerer nesten perfekt. Sittestillingen er helt super for mine 175 cm. Når man kjører over fjellet, og temperaturen synker, er det bare å slå på varmeholkene og/eller varme i setet. Jeg har kjørt hele sesongen med tynne sommerhansker, selv når temperaturen har vært nede i 4-5 grader. Det er kun ved et par anledninger når det har regnet at jeg har kjørt med litt tykkere hansker, men det er kun fordi sommerhanskene mine ikke er vanntett. Noe av dette kan nok tilskrives de velfungerende handguardsene, som reflekterer vinden bort fra hendene.

Cruise-control er en fin ting. Mange kan sikkert tenke at det ikke er nødvendig på en sykkel, men tro meg, når man først har blitt vant til det, er det noe man setter stor pris på. Man får hvilt høyrehånden på langtur, og man kan unngå kjedelige fartsbøter gjennom 50 og 60-sonene.

Men time etter time i salen har sin pris. Etter å ha tilbakelagt over 70   mil på første etappen oppover, var jeg temmelig sår i hekken. Salen er god til kortere ettermiddagsturer, men til lange dager blir den rett og slett for hard. Ihvertfall etter min smak.

Banekjøring.

Nå var det endelig tid for banekjøring. Alle kofferter ble tatt av sykkelen, og innstillingene ble satt til Sportsmodus på både motor og dempere. Man merker godt at demperne blir stivere, og motorkreftene kommer mer kontant.

Super Adventure’en er utrolig letthåndterbar. Svingene går som en lek, og spesielt ved sjikanen merker jeg at den er lett å hive fra side til side. Jeg drar på bortover den korte rettstrekken, og hiver meg inn i en venstre 180 grader. Den er trygg og god gjennom hele svingen.

Jeg var den eneste med Adventure sykkel på ACR. De fleste andre kjørte heftige RR-sykler, ihvertfall i min gruppe. Vi var delt inn i 3 grupper, og jeg var selvfølgelig i den raskeste gruppen. Men jeg var langt i fra noe sinke fordi. De heftigste 1000 kubikker RR-syklene tok meg på rettstrekkene, men så snart det begynte å svinge igjen var jeg oppe igjen.

Jeg hadde meg en skikkelig bakhjulsslipp ut av en 90 grader sving. Jeg lå og skrapte med fothvileren, og ga på litt for mye litt for tidlig. Jeg er ganske sikker på at hadde det ikke vært for tracktion-contorl’en, så hadde jeg måttet forklare for fruen at jeg nettopp hadde kjørt av med den 1 uker gamle sykkelen.

Det var bare en ting å gjøre. Riste det av seg og kjøre på. Etter en runde eller to var tempoet oppe igjen.

 

 

Fothvilerne på sykkelen er litt i smaleste laget. Foten min er bredere enn fothvilerne, så når man har fullt nedlegg er det skoen som tar nedi først. Det endte med at jeg slet hull i begge kjørestøvlene mine.

 

 

Jeg har i ettertid kjøpt meg nye støvler. Denne gangen med toe-sliders. Da kan jeg heller bytte ut toe-slideren istedenfor hele støvelen.

 

 

 

 

Lyd

Lyden fra originalpotten er ikke noe å skryte av. En så stor sykkel som dette fortjener virkelig bedre lyd enn det. Heldigvis er det mange alternativer å velge i når det gjelder Slip-on potter. Alle potter som passer til KTM 1190 Adventure syklene passer til 1290 SA’en også. Jeg endte opp med å gå for Gianelli. Dette er samme potten som Arrow, men med Gianelli logo på isteden. I videoen under kan du høre forskjellen på originalpotten kontra Gianelli-potten. Bare husk at dette var filmet med en iPhone 6, og mikrofonen klarer på ingen måte å fange opp lyden skikkelig. Men dere får en liten pekepinn i det minste.

Hva med egengskaper på grusveier?

Nå skal det sies at jeg aldri har vært noe grusfantast. Jeg har aldri oppsøkt grusveier bare for å kjøre på grus. Før nå. Setter man motoren i Offroadmodus reduseres antall hestekrefter til 100, og traction-control’en tillater 100% hjulspinn. Det vil si at bakhjulet kan gå rundt 2 ganger for hver gang forhjulet går rundt før TC’en kobler inn. Man kan også sette ABS’en i Offroadmodus, noe som gjør at man har ABS på forhjulet, men mulighet til å låse bakhjulet. Setter man demperne i Offroadmodus også, så har man full vandringsvei på de, uten at elektronikken kobler inn på noen måte.

Som nevnt er jeg ingen proff på grusen, men elektronikken i sykkelen kan få meg til å se ut som det til tider. Gir man på til bakhjulet kommer ut, vil elektronikken hjelpe deg til å holde en fin sladd gjennom svingen. Man føler seg litt tøff da, ihvertfall når man egentlig ikke har tenkikken til dette inne.

 

 

Kurvelys

Dette er den første sykkelen på markedet med kurvelys. Jeg har fått testet dette noen ganger i løpet av de månedene jeg har hatt sykkelen. Når man legger seg ned i svingen ser man klart at det lyser inn i svingen. Det skal dog sies at det ikke er så stor hjelp i de i slakke svinger. Da lyser de litt for langt inn i svingen. Men på smale veier som snor seg rundt fjellknauser langs fjordene fungerer det utmerket. Det er ikke som sykler uten kurvelys, at i det man legger ned sykkelen, så ser man plutselig ikke hvor man er på vei. Det gjør det lettere å holde tempoet oppe selv om det blir mørkt ute. Det er ikke helt perfekt, men definitivt et steg i riktig retning.

MSC-ABS

Jeg vet ikke om jeg ville turt å teste dette systemet av egen fri vilje. Men heldigvis for dere lesere fikk jeg testet dette for noen uker siden. Jeg lå med godt nedlegg gjennom en krapp uoversiktlig sving da det plutselig dukket opp en ulldott i veien. Jeg klemte godt til på forbremsen, og kjente at ABS’en jobbet, men sykkelen holdt kurven ganske bra. Den ville jo naturligvis rette seg opp litt, men ikke som på en sykkel uten dette systemet. Jeg fikk bremset så mye ned at jeg kunne trille rolig forbi sauen som så lettere forvirret ut der den sto.

Oppsummering

KTM 1290 Super Adventure er en fantastisk sykkel. Motoren er sterk over hele registeret, og ved ca 6000 rpm våkner den skikkelig til live. Om man kjører aleine uten oppakning, eller med passasjer og full oppakning betyr ikke så mye. Demperne stilles inn i forhold til vekt, og motoren har mer enn nok krefter til å takle den ekstra vekten.

Skulle jeg nevnt et ankepunkt, så må det være salen. Den er såpass hard at ved lengre turer bør man vurdere AirHawk-pute, eller ettermarkedssal.

Det er ikke noe å si på ergonomien, og sykkelen takler det meste av underlag. Vil man ha en sykkel som er god på det meste, så gjør man ikke feil hvis man velger denne.

---

Lurer du på noe angående KTM 1290 Super Adventure? Legg igjen en kommentar under her, så skal jeg svare etter beste evne. 🙂

Pluss

• Råsterk motor
• Utstyrsnivå
• Ergonomi
• Vindbeskyttelse
• Håndterbarhet
• Kurvelys
• MSC-ABS
• Lyden med ettermarkeds-slip-on

Minus

• Hard sal.
• Smale fothvilere
• Lyden fra originalpotten.

 

 

 

 

 

Kommentarer

Kommentarer