Mine erfaringer med KTM 1190 Adventure R

Av Snikkeren

Grunnlag

Torsdag 30. 04.2015 avtalte jeg med MC-deler AS at jeg kunne komme og prøvekjøre KTM 1190 Adventure R rett etter jobb. De har langåpent på torsdagene, og derfor tenkte jeg at jeg måtte prøvekjøre på torsdagen. Jeg kan jo ikke ta meg fri fra jobb for å prøvekjøre motorsykler. Jeg hadde forventet at det bare skulle bli en liten prøvetur på ca 1 times tid, men da jeg fikk nøkkelen av Daniel Sørvik (selger), fikk jeg beskjed om å kose meg. Det endte med at jeg hadde sykkelen fra torsdag til søndag, og fikk derfor testet den skikkelig.

Dessverre ble det ikke noe gruskjøring, da jeg på det tidspunktet ikke var noe begeistret for det. Dette kan dere lese litt om i artikkelen om KTM 1290 Super Adventure.

Det ble hovedsaklig kjørt på favorittveiene mine, da det ga meg et godt sammenligningsgrunnlag mot Yamaha TDM 900’en som jeg hadde da.

KTM 1190 Adventure R 2015 er en høy sykkel

Førsteinntrykk

Da jeg satte meg på sykkelen for første gang synes jeg den var alt for høy. Jeg kunne ikke skjønne at jeg skulle kunne håndtere dette beistet av en sykkel. Jeg ar bare 175 cm høy, så jeg når ikke ned på begge sider av sykkelen samtidig. Hvis jeg setter meg ørlite mot ene siden av setet når jeg ned med tåballene på den siden av sykkelen.

Men allerede da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen hos MC-deler kjente jeg at så lenge sykkelen er i bevegelse er det ingen problem. Sykkelen er velbalansert, og man kjenner egentlig ikke at man kjører en såpass tung sykkel som dette er.

Da jeg kom hjem kom guttungen ( 7 år ) ut, og det første han sa var «Det var en tøff motorsykkel. Har du kjøpt den, pappa?». Jeg måtte selvfølgelig avkrefte at jeg hadde kjøpt den, men jeg var helt enig i at det er en tøff sykkel. Den er enda tøffere i virkeligheten enn på bilder. Nå er jo utseende en smakssak, så jeg skal ikke si så mye mer om det. Men liker du den ikke på bilder, så bør du se den live før du gjør deg opp en mening.

Utstyr

Det er flere forskjellige kjøremoduser å velge i. Man kan velge mellom Sport, Street, Rain og Offroad. I Sport og Street modus har man alle kreftene 150 hestekreftene som er tilgjengelig, men i Street modus kommer kreftene litt mer gradvis. I Sportsmodus tillater tacktion-control’en en del hjulspinn, mens i Street kobler TC’en inn tidligere.

I Offroad og Rain modus har man bare 100 hestekrefter tilgjengelig. Forskjellen på Rain og Offroad er at i Offroadmodus tillates det 100% hjulspinn. Det vil si at bakhjulet kan gå 2 ganger rundt for hver gang forhjulet går rundt før TC’en kobler inn. Dette systemet fikk jeg ikke testet i løpet av denne helgen, men jeg har fått testet det på 1290 Super Adventure’en, og det fungerer utmerket.

KTM 1190 Adventure R kommer også som standard med:

MSC (Motorcycle Stability Control med lean sensitive ABS)
Daytime Running Lights
Justerbar Ergonomi (sal, fothvilere og styre)
LED-blinklys
Handguards
Midtstøtte
Veltebøyler
Dekktrykksovervåker
Justerbar vindskjerm.
Eikefelger

Når det gjelder comfort-utstyr er det fint lite som følger med som standard. Vil man ha varmeholker eller varme i salen, så er det tilleggsutstyr. Cruise-control er ikke tilgjengelig for denne modellen.

Hvordan er den å kjøre?

Jeg kjørte noen av mine faste runder, med masse herlige svinger, og jeg må si jeg er imponert over hvor letthåndterlig denne sykkelen er. Jeg gasser på og hiver meg fra sving til sving. Det går ikke lenge før jeg har god fart med godt nedlegg gjennom svingene. Sittestillingen er slik jeg liker den, oppreist med ca 90 graders vinkel på hofter og knær. Styret er bredt, noe som gjør at det skal ikke mye input i det før sykkelen lystrer.

På vei gjennom et tettsted havner jeg bak en bil. Jeg blir liggende bak gjennom hele 50-sonen, men på vei ut av 50 sonen vil jeg forbi. Jeg girer ikke ned, men gir bare full rulle i det jeg kjører forbi. Da skjer det noe jeg ikke var forberedt på. Forhjulet løfter seg i det jeg er på høyde med bakhjulet til bilen!! Jeg lå jo i 3. gir, og turtallet var ikke så veldig høyt. Her er det tydeligvis krefter i massevis.

Motoren er rett og slett imponerende sterk. Men det skal nevnes at ved 5000 rpm er det litt vibrasjoner i den. Akkurat nok vibrasjoner til at hvis du har en frue (eller er dame selv), er det bare å ta henne med på en tur og legge seg på 5000 rpm. Da tenker jeg det blir oftere tur sammen. 😛

Vindskjermen på KTM 1190 Adventure R er ikke store saken, og det er en god del vindstøy/turbulens når man kommer opp i litt hastighet. Jeg prøvde å justere både opp og ned på vindskjermen, men jeg fant ingen stilling som fungerte for meg. Her må det investeres i annen vindskjerm hvis støynivået skal bli akseptabelt.

Salen på KTM 1190 Adventure R er ergonomisk veldig bra, men den er også veldig hard. Allerede etter en 10-mils tur kjenner jeg tresmaken i ræven. Den er enda hardere enn på 1290’en. Da er det greit at det ikke er noe problem å stå å kjøre på denne sykkelen. Da kan man avlaste bakenden litt.

Det er langt ned til bakken på KTM 1190 Adventure R.

Hvordan gikk det så med høyden?

Som dere ser på bildet til høyre, så er det såvidt jeg når ned til bakken. Dette var noe jeg ble mer og mer vant til etterhvert, men når jeg skal flytte sykkelen bakover må jeg gå av for å klare det. Selv om jeg ble mer og mer vant til dette, så var det en liten deal-breaker for min del. Det er ikke noe problem hvis man holder seg til flate steder å stoppe, men det er jo ikke alltid det lar seg gjøre. Dette er noe man helt sikkert blir vant til, og man klarer å stoppe i ulendt terreng hvis man planlegger litt. Men det er ikke alltid man har mulighet til det, og da er det surt hvis en så flott sykkel skulle ende i bakken.

Konklusjon

Hadde jeg vært 5-10 cm høyere, så hadde dette vært en høyaktuell sykkel for meg. Det er krefter i massevis, sykkelen er forutsigbar og letthåndtert. Jeg ble faktisk så imponert at jeg så på alternativer. Både 1190 Adventure (uten R) og 1290 Super Adventure er lavere enn KTM 1190 Adventure R, og sittestillingen er lik på alle 3 syklene.

Da var det bare å ta en vurdering på pris i forhold til utstyrsnivå, og hva jeg ville ha av utstyr. Jeg endte opp med å kjøpe meg KTM 1290 Super Adventure.

Hvor er lyden?

Lyden fra originalpotten er et sørgelig kapittel. Her må det helt klart investeres i slip-on for å få frem godlyden. For det er godlyd å finne her, den er bare så dempet at man hører den nesten ikke.

Det var akkurat det samme på 1290’en jeg endte opp med å kjøpe. Det fikset jeg ved å kjøpe meg Gianelli potte til den. Den potten er egentlig laget for 1190 Adventure (R) modellen, så den vil nok gi tilsvarende lydforbedring på 1190’en.