Honda CRF250L 2017 – Mine Erfaringer
18 juli i år hentet jeg min nye Honda CRF250L motorsykkel. Jeg har siden da fått testet den både på lange og korte turer, både på og utenfor vei. I skrivende stund (03.10.2017) har den gått litt over 6000 km, så jeg føler jeg har fått kjørt nok til å kunne dele erfaringene mine med den.
Litt om CRF250L
Honda CRF250L har en stor tilhengerskare. Kanskje ikke i Norge, men i det store utland. Den er kjent for å være en rimelig og driftssikker motorsykkel, som man kan kjøre over alt. Det er også en av de lavere Dual-Sport motorsyklene, og selv fruen som bare er 162 cm høy når greit ned til bakken. Salhøyden er på 870 mm, noe som kan høres høyt ut, men den synker en del sammen når man setter seg på. I tillegg er sykkelen smal, så man når lettere ned enn på en mer tradisjonell motorsykkel.
2017-modellen av CRF250L har fått 2 hester til, så nå er det svimlende 25 hestekrefter i den. Det høres ikke så mye ut, så jeg kommer tilbake til hvordan det føles litt lenger nede i artikkelen.
Tanken er på 7,8 liter, men man kommer seg et stykke da forbruket også er lavt. Men glemmer man seg bort, kommer rekkeviddeangsten fort krypende.
Den er utstyrt med 21″ hjul foran, og 18″ hjul bak. Akkurat slik en Dual Sport skal være.
Noen små forbedringer
Det første jeg gjorde da jeg kom hjem fra forhandler, var å montere litt småting for å tilpasse CRF’en til mitt bruk.
Styrehevere er et must hvis man har planer om å stå en del å kjøre. Ja, man klarer seg helt sikkert uten, men det liker ikke ryggen min ihvertfall. Uten styreheverne følte jeg at styret var rett under meg, og jeg slet med å nå ned på en behagelig måte. Jeg fikk hevet styret 2″, eller ca 51 mm, og samtidig vridd det litt fremover. Da blir hendlene mer tilpasset stående kjøring.
Dersom man har tenkt å kjøre litt offroad med CRF250L’en, er det lurt å beskytte motoren. Jeg monterte derfor en Flatland Racing Skid Plate. Denne har virkelig gjort nytten sin opp til flere ganger.
En siste? ting man bør gjøre, er å dreve den om. Jeg har gått ned en tann foran, og opp 2 tenner bak. Så nå kjører jeg med 13/42 dreving istedenfor 14/40. Da får man kreftene der man trenger de, i tillegg til at man klarer å utnytte 6. giret bedre.
Dersom man drever om bør man imidlertid korrigere speedometeret. I og med at speedometeret går på akslingen, blir det mer misvisning jo mer man drever om. Da løper også km veldig fort på sykkelen, og triptelleren viser vesentlig mer enn den egentlig har gått. Dette er enkelt å fikse ved hjelp av en SpeedoDRD fra 12 Oclock Labs. Jeg har nå korrigert speedometeret slik at det viser nøyaktig GPS fart.
Alt til sitt burk
Honda CRF250L er ikke noe råskinn av en sykkel. 25 hestekrefter og 22 Nm dreiemoment er ikke tall å skryte av ved pølsekiosken. Men etter å ha drevet om sykkelen, har man krefter der man trenger det. Sykkelen drar seg opp bratte bakker i terrenget som en traktor. Det er heller ikke noe problem å kjøre forholdsvis friskt med denne sykkelen heller. Det mangler bare litt akselerasjon i forhold til f.eks. KTM EXC.
Fordelen med CRF’en er at det er en rimelig sykkel, med lange serviceintervaller. Service hver 12 000 km, og hovedservice hver 24 000 km.
En ting CRF’en får en del pepper for, er demperne. De er ikke justerbare, så her er man prisgitt fabrikantens innstillinger. Alternativt kan man bytte ut bakdemperen, og oppgradere dempingen i gaflene. Men det koster en del. Og hvis vi skal være ærlige; De som velger denne sykkelen gjør det ikke for å vinne noen løp. Da hadde de heller kjøpt seg en Endurosykkel, ikke en Dual Sport.
Men demperne fungerer helt fint til det aller meste. Til knotete offroadkjøring er de helt supre. Men går tempoet opp, melder behovet seg for bedre demping. Spesielt ved aktiv kjøring på asfalt blir sykkelen litt gyngete.
CRF250L offroad
Hovedgrunnen til at jeg kjøpte CRF’en var jo for å bruke den offroad. Og til det funker den helt ypperlig. Den er lett nok til at man fint klarer å løfte den opp igjen aleine dersom man skulle være uheldig. Med en kjøreklar vekt på 146 kg, vil den nok regnes som tung i forhold til en rein Endurosykkel. Men for meg som er vant til en 250 kg tung 1290 Super Adventure, blir den som en liten moped å regne.
I videoen til høyre kan du få en antydning til hva jeg bruker CRF250L’en til.
Hva med langtur?
Nå vil jeg ikke påstå at CRF250L er en utpreget langtursykkel, men den klarer seg overraskende bra til det også. Jeg har pakket for en ukes tur, og klart meg fint med en pakksekk på 60 liter bakpå, samt tankvesken på 7 liter. Da hadde jeg ikke med meg telt, så det blir jo litt mer utfordrende dersom du planlegger å benytte det for overnatting.
Det er flere alternativer når det gjelder bagasjeløsninger. Jeg har siklet litt på GiantLoop sin Coyote Saddlebag Roll Top.
Jeg skal ikke påstå at det er den mest behagelige sykkelen å kjøre langt på, men jeg har kjørt dagsetapper på opp til 62 mil med den. Det er bare å reise seg opp og stå litt innimellom, så slipper man at den berømte tresmaken blir alt for plagsom.
Men ta ikke mitt ord for at den er brukenes til lengre turer. Sjekk ut YouTube-kanalen til Steph Jeavons. Hun har kjørt den lille CRF’en lengre enn de fleste.
Konklusjon
Jeg kan anbefale Hoda CRF250L dersom du er på jakt etter en sykkel til å kjøre litt røffere terreng med. Men du bør vite hva du er på jakt etter. Det er som nevnt ikke noe råskinn av en sykkel, så vær obs på at det ikke er overflod av krefter. Den egner seg ikke så godt til å kjøre med passasjer, da den blir litt for trang til 2 voksne.
Men er du på jakt etter en rimelig motorsykkel som gjør det den skal, så er CRF’en et godt valg. Jeg har kjørt den vesentlig mer enn jeg har kjørt 1290’en denne sesongen. Noe av dette kan nok skyldes at Honda’en er ny, men jeg må innrømme at jeg storkoser meg på den. Til tross for manglene, så vil jeg gi den terningkast 4.
I videoen under kan du se en MotoVlog hvor jeg snakker om erfaringene mine med Honda CRF250L.
