Grustur i Øst

Mandag 6. juni 2016 annonserte Palma på MC-forumet.no at han inviterte til Grustreff i Øst. Etter jeg kjøpte meg KTM 1290 Super Adventure, har jeg blitt mer og mer interessert i både grus og annet underlag, så dette var noe jeg absolutt hadde lyst å få med meg. Spørsmålet var om fruen synes det var ok at jeg skulle stikke av igjen, 2 uker etter PreHøstTuren?

Dagen etter var fruen på seinvakt, så jeg så mitt snitt til å sende en melding til henne. «Hei. Vi må snakke sammen.» Det gikk ikke lenge før jeg fikk svar, men hun hadde skjønt tegningen allerede. Her var det noe jeg ville. Heldigvis hadde hun også skjønt at dette var noe jeg hadde veldig lyst til. Men, hun hadde selvfølgelig vakt den helgen, så da måtte jeg skaffe barnevakt. Noen uker senere var det i boks, og jeg var påmeldt til Grustur i Øst.

Endelig!

Endelig var dagen her. Det var klart for Grustur i Øst.

Det var lagt opp til to forskjellige ruter. En runde for de med lite erfaring, og en for de med mer erfaring som ønsket litt mer utfordringer. Nå er ikke jeg veldig erfaren, men jeg liker godt å utfordre meg selv. Da var det jo klart at det måtte bli runden for de tøffe gutta. Ja, jeg vet det er selvskryt å kalle det for gruppen med de tøffe gutta. Men, når ingen andre skryter av meg, så må jeg jo gjøre det selv.

Før dagens tur kunne starte, fikk vi litt praktisk informasjon. Palma demonstrerte kjørestilling, og kom med litt tips og triks.

Palma hadde planlagt den litt enklere ruten, mens Epylypzon hadde lagt opp den litt mer krevende ruten. Vi var ikke mange som valgte å følge Epylypzon, men jeg kan love dere at både jeg og Spiritofwinter ikke angrer på at vi tøffet oss litt. Tom var også med Epylypzon, men han tøffet seg ikke. Han bare er tøff.

BRAAAAAAAP

Epylypzon kjørte litt i forveien av og til, og fikk tatt bilder.

Vi begynte ruten på vanlige grusveier. Epylypzon ledet an, etterfulgt av meg, Spiritofwinter, og Tom som bakerste mann. Denne rekkefølgen holdt vi hele dagen. Både Epylypzon og Tom hadde ruten for dagen. Greit å ha kjentmann både først og sist. For ikke å snakke om erfarne folk som hjelper til når det trengs. Ja, for det skulle vise seg at både jeg og Spirit kom til å trenge litt hjelp i løpet av dagen.

Jeg hadde gledet meg til denne dagen, og det var definitivt ikke uten grunn. Her lå alt til rette for en held dag med kjøring på grus, noe som ikke er lett å få til i mitt nærområde.

Det gikk ikke lange tiden før vi møtte på vår første utfordring. En stengt bom. Det ble leitet både høyt og lavt etter nøkkel, men den var ikke å oppdrive. Da var det bare en ting å gjøre. Vi måtte komme oss rundt bommen.

Det gikk relativt greit å komme seg rundt. Vi hjalp hverandre med å løfte bakhjulet, slik at vi fikk bykset sykkelen rundt. Tom som kjørte den minste sykkelen tok sin aleine. Jeg kan definitivt se fordelen med en lettere sykkel til sånt bruk ja.

Som dere ser på bildene over her, så var det ganske varierte kjøreforhold. Ingen problemer selv med en 250 kg tung sykkel med Continental TKC 70 dekk.

Men utfordringer ble det også. Ihvertfall for meg og Spiritofwinter.

Et område på noen 100 meter var forholdsvis utfordrende. Det var en del gress med litt våte partier, og det betyr gjørme. Jeg hadde rett og slett null feste. Da jeg prøvde å gi gass, spant jeg bare. Bakdekket var fylt med gjørme.

Det gikk jo som det måtte gå, og dagens første velt var et faktum. Heldigvis hadde jeg ikke noe særlig fart, så velten var stillestående.

Tom var raskt på pletten, og fikk hjulpet meg opp igjen med sykkelen.

Hadde jeg klart meg 10-15 meter til, så hadde jeg vært ute av det fuktige området, og resten av veien bort til grusveien hadde gått helt fint.

Tilpasninger

Dette var første gang både jeg og Spiritofwinter har kjørt på noe særlig mer krevende enn en traktorsti, så vi merket jo fort at det måtte en liten justering til på syklene våres. Vi hadde til nå kjørt med gummidemperne på fothvilerne, og begge to hadde opplevd at foten sklei av mens vi sto.

Etter en litt hårete bro ble det et lite stopp, og da benyttet vi muligheten til å fjerne gummidemperne. Og for å si det sånn, de er enda ikke kommet på igjen.

Ved å fjerne gummidemperne, fikk vi mye bedre feste på fothvilerne. En annen fordel var at vi fikk en halv-centimeter lavere fothvilere. Det er jo ikke snakk om mye, men nok til at man merker det både når man står og sitter.

Jeg hadde bestilt meg styrehevere før turen, men de er pr. dags dato enda ikke kommet. Ebay tar litt tid av og til. Spiritofwinter hadde vært enda tidligere ute, så han hadde montert de allerede før PreHøstTuren.

Tom for bensin

Plutselig oppdaget vi at vi manglet Tom. Epylypzon hev seg rundt og kjørte for å se hva som hadde skjedd. Jeg og Spiritofwinter ble stående og vente litt, men det tok ikke lange tiden før Epylypzon var tilbake igjen.

Når man er på grustur, er man ofte litt utenfor allfarvei, og det er et stykke mellom bensintasjonene. Tom hadde kjørt seg tom for bensin. Da var det godt å ha med en Super Adventure med 30 l tank.

En Cola-flaske ble skåret opp og skylt med vann, og bensintyven kunne sette i gang. Tom fikk seg noen liter med bensin, så ferden kunne fortsette. Det var uansett ikke lenge igjen til vi skulle ha oss noe mat, så han klarte seg frem til bensinstasjonen på Svullrya? mener jeg det var.

Tom hadde jo ikke trengt noe assistanse til nå på turen, så det var bare kjekt å kunne hjelpe til med det jeg kunne.

Mer knall og fall

Etter en matbit kunne Grustur i Øst fortsette. Vi fant noen nye utfordrende veier, og denne gangen var det Spiritofwinter som måtte i bakken. Nå skal ikke jeg si så alt for mye om hva som skjedde, men ut i fra det dere kan se i videoen i slutten av artikkelen, så kan jeg jo synse litt.

Det hele begynte med at han havnet nedi hjulsporet på en vei hvor det var gjørmete i sporene. Han prøvde å komme seg opp på midten igjen, men akkurat i det han kommer seg opp igjen, sklir forhjulet ned i motsatt hjulspor. Det ender med at vi nå var 2 av 4 som hadde lagt ned sykkelen.

2 av 4?

Vi stoppet ved en liten bekk, og Epylypzon ba Tom om å kjøre over for å vise oss litt. Dere kan se i videoen til høyre hvordan det gikk.

Ikke bare hadde 3 av 4 lagt ned sykkelen, men 3 av 3 KTM’er hadde vært i bakken.

Tilbake igjen gikk det litt bedre.

Resten av runden gikk som en lek, så jeg skal ikke skrive noe mer om det. Men hvis dere ser videoen under her, så får dere sett litt av det vi opplevde. Alt fra vanlig grusvei, litt traktorstier, og noen partier med litt mer utfordrende terreng.

Et par bompasseringer, og noen knall og fall ble fanget på film også. Jeg vil anbefale å se filmen på stor skjerm. Ihvertfall større enn en mobiltelefon, da man får bedre utbytte av filmen da.

Kveldskos

Da vi kom tilbake til hytten hadde den andre gruppen akkurat kommet tilbake, og røverhistoriene satt løst. Vi kunne høre om et systembolag som stenger alt for tidlig og Palma som hadde demonstrert hvordan man legger ned sykkelen. Ojda hadde også lagt ned Tigeren sin, men vi må ikke tro at han trengte hjelp til å få den opp igjen.

Vi hadde jo våre skrøner å komme med vi også, så det skulle ikke stå på samtaleemner utover kvelden. Alt i alt var samtlige enige om at dette hadde vært en fantastisk tur.