Continental ContiTrailAttack 2

av Snikkeren

Grunnlag

KTM 1290 Super Adventure blir levert med disse dekkene som standard. Jeg fikk testet dekkene i regn, på tørr asfalt, grus, og på Arctic Circle Raceway.

Litt om Trail Attack 2

Continental ContiTrailAttack 2

Dette er ikke et dekk med forskjellig blanding på midten og sidene av dekket, men likevel har det egenskapene til slike dekk. Dette har de fått til ved å kontrollere temperaturen under herdeprosessen. Dette gir god slitestyrke på midten, og godt grep på sidene av dekket. Fordelen med denne prosessen skal visst være at overgangen mellom grep og slitestyrke blir gradvis.

Man får disse dekkene helt opp i W-hastighetsindeks, noe som betyr at de er godkjent for hastighet opp til 270 km/t. Det skulle dekke samtlige Adventure-sykler på markedet i dag.

Conti Trail Attack 2 er laget spesielt for de store og kraftige Adventure-syklene, og blir levert som standard på KTM 1190 Adventure, KTM 1190 Adventure R, KTM 1290 Super Adventure, og BMW R 1200 GS.

På veien

På asfaltert vei føles det rett og slett bare riktig ut med disse dekkene. Litt styreinput, og sykkelen faller fint inn i kurven. Ikke for brått, men heller ikke sånn at man må gi veldig hard styreinput. De er stabile gjennom hele svingen, og selv om det ikke skal veldig mye input til for å endre retning, føles de ikke nervøse.

På grus

Jeg har ikke vært så veldig interessert i grusveier før jeg kjøpte meg Super Adventure’en, men vi har en grusvei «rett bak i høgget» her som jeg har kjørt noen ganger. Rett før jeg skulle levere sykkelen inn på førstegangsservice måtte jeg jo prøve den. Hvis jeg ikke husker feil er det ca 17 km med grusvei med varierende svinger/rettstrekker.

På partiene hvor grusen er ganske hardpakket går det fint å holde et greit tempo, men når underlaget blir litt løsere føles det ut som dekket flyter oppå grusen. Det er kanskje ikke så rart, da dette er et såkalt 90/10 dekk. Det vil si at det er beregnet for 90% vei, og 10% grus. Jeg vil til og med påstå at vi heller snakker om 95/5 forhold mellom asfalt og grus. Det er litt bedre enn f.eks. Michelin Pilot Road 4, men ikke veldig mye. Nå må dere ta mine erfaringer med grusegenskapene med en liten klype salt, da jeg ikke er veldig mye erfaring med grus. For å gi dere en liten indikasjon, så kjører jeg nok raskere enn de fleste vanlige bilister gjør på grus, men jeg legger ikke ut i skikkelig breisladd gjennom svingene. Ikke enda ihvertfall. 😉

På våt vei

Våtegenskapene til Trail Attack 2 er veldig bra. Nå kjører jeg ikke med fothvilerskrap i regnvær, men jeg er langt i fra noe sinke i trafikken fordi. Jeg kjører med godt nedlegg, uten at jeg føler at det er noe fare for at dekkene slipper.

Hvor går grensen?

Som noen av leserne kanskje har fått med seg, så deltok jeg på Senior MC’s førerutviklingskurs på Arctic Circle Raceway tidligere i sommer. Der fikk jeg virkelig testet hva Continental ContiTrailAttack 2 er god for.

Slik så bakdekket ut etter første pass.

Dekkene varmes fort opp, og allerede før første runde (3,7 km) var over hadde jeg knallgodt feste.

Første dagen hadde jeg dog en skikkelig bakhjulsslipp som kunne gått gale. Men det vil jeg ikke tilskrive dekkene, da det heller var førerfeil. Jeg lå og skrapte med fothvileren gjennom en sving, og ga alt for mye gass alt for tidlig. Dette resulterte i at bakhjulet slapp.

Siste dagen der oppe lå jeg helt på grensen av hva dekkene klarer. Jeg kjente at sykkelen slidet litt gjennom svingene, men det føltes likevel ikke dramatisk ut. Etterhvert ble man vant til det, og man visste hvor grensen gikk. Men da gikk det også unna. Jeg er langt i fra noe sinke på veien heller, men jeg har nok aldri kjørt slik på vanlig vei.

Slitestyrke

Etter 3 dager på ACR

Jeg har faktisk ikke fått testet slitestyrken slik jeg ville gjort ved vanlig kjøring. 3 dager på Arctic Circle Raceway tar på for dekkene. Asfalten der er veldig grov, noe som gjør at slitasjen blir ekstra stor. I tillegg kjører man vesentlig hardere enn man gjør til vanlig.

Som dere ser på bildet til venstre her, så er det ganske mye mønster igjen på midten. Men ute på sidene var det ikke mye igjen. Jeg kunne nok fint kjørt hjem igjen til Ørsta på de dekkene, men da måtte jeg fortalt fruen at jeg trengte nye dekk. Da fant jeg ut at det var like greit å skifte de før jeg dro fra Mo i Rana. 😛

Med tanke på hvor hard den banen er for dekkene, og hvor hardt det ble kjørt, så er jeg faktisk imponert over holdbarheten, selv om de bare var gått ca 3000 km da jeg byttet. Tipper jeg kunne dratt de til 6-7000 før de egentlig ville vært helt klar for bytting.

Thomas S. Hansen, som også har skrevet noen artikler her, har samme sykkel som meg. Han har nå kjørt 7000 km, og er langt i fra utslitt.

Ut i fra det jeg har lest på AdvRider.com, så får folk alt fra 10-17k km ut av dekkene sine. Det var til og med en som hadde kjørt 18500 km, og hadde fremdeles en del mønster igjen. Hvor langt dekkene holder kommer selvfølgelig an på kjørestil, så dette kan variere en del.

Konklusjon

Continental ContiTrailAttack 2 er veldig gode dekk for asfaltkjøring. De sitter godt både på våt og tørr asfalt, og er retningsstabile og lettsvingte. Dekkene får raskt opp temperaturen, så man kan gi på ganske tidlig uten å være redd for for kalde dekk.

På grus faller de litt gjennom. Ja, de fungerer helt fint på hardpakket underlag, men det skal ikke bli så veldig løst før man skulle ønske man hadde litt grovere mønster.

Konklusjonen må bli at kjører man nesten utelukkende på asfalt, så er disse dekkene et knallgodt valg. Men hvis man også liker å ta seg en grustur i innimellom, så finnes det mer egnete dekk på markedet.

Continental har faktisk et dekk som kanskje kan dekke det behovet, men samtidig beholde en del av egenskapene på asfalt. Ihvertfall hvis vi skal tro Continental sitt eget diagram til høyre her. Dekket jeg tenker på er TKC 70. Jeg har ikke testet de dekkene selv, men det er stor fare for at jeg går for de ved neste korsvei, da jeg har fått øynene opp for gruskjøring.